Hos logopeden
Kartlegging, tiltak, veiledning og rådgivning vil tilpasses den enkeltes behov - ingen er like. Omfang og organisering av behandlingstimer avtales med den enkelte og eventuelt pårørende/nærpersoner, basert på grad og omfang av vanske.
Fremgang og utvikling avhenger av et godt samarbeid og en trygg relasjon mellom klienten og logopeden. Personlig mestring, livskvalitet, funksjonell kommunikasjon, god informasjon og tilrettelegging for klient og miljøet rundt er viktige prinsipp i mitt arbeid som logoped.
Om meg:
Startet privat praksis i januar 2021.
Tilbyr logopedtjenester i Florø og omegn. Har kontor i Florø sentrum. Kartlegging og behandling gjennomføres på kontoret så langt dette lar seg gjøre.
Utdannet logoped ved Universitetet i Bergen (mastergrad i helsefag, spesialisering i logopedi).
Medlem av Norsk Logopedlag (MNLL), den norske organisasjonen for logopeder som arbeider i samsvar med internasjonalt regelverk innen fagområdet (IALP).
Bakgrunn som assistent for barn med særskilte behov i barnehage (spesialpedagogisk arbeid), og som faglærer i norsk og engelsk i videregående skole.
Vanskeområder jeg jobber med
Afasi er språkvansker som oppstår etter en skade i hjernen, for eksempel ved hjerneslag eller en traumatisk hodeskade. Vanlige symptomer er vansker med å finne ord og begreper, å forstå hva andre sier, å organisere språket, vansker med lesing og skriving, vansker med å kommunisere med andre slik en gjorde før skaden. Graden av afasi avhenger av hvilke områder i hjernen skaden er, og hvor omfattende skaden er. Logopeden kartlegger hvordan språket er påvirket og hjelper med å trene opp igjen språkfunksjonene, samt gir veiledning til pårørende om hvordan en best kan tilpasse kommunikasjonen og være gode språkmodeller for den afasirammede. Hovedmålet i treningen er funksjonell kommunikasjon og god livskvalitet for den som er rammet av afasi.
Du kan lese mer om afasi og relaterte vansker her:
Dysfagi er vansker med å spise og svelge. For den som har dysfagi kan det være vanskelig å tygge og bearbeide maten og/eller å sette i gang svelgeprosessen ved inntak av mat og drikke. Dette kan føre til at en svelger vrangt eller at maten stopper opp i svelget, samt at mat kan ligge igjen i munnen og svelget. Dysfagi kan oppstå som følge av hjerneslag, hjerneskade, infeksjoner i nervesystemet, muskelsykdommer, demens, kreft, eller etter kirurgiske inngrep. Logopeden kartlegger spise- og svelgfunksjon, og kan ut i fra den enkeltes behov igangsette trening av spise- og svelgfunksjon, gi veiledning i hvordan en kan svelge drikke og mat på en trygg måte, samt gi råd om tilpasning av konsistens og næringsinnhold i måltider.
Du kan lese mer om dysfagi her:
Dysartri er ikke en språkvanske, men en taleforstyrrelse, også kalt artikulasjons- eller uttalevansker. Vi bruker pusten og musklene i tungen, leppene, kjeven, ganen og strupen når vi snakker, og dysartri er svekket nevrologisk kontroll over musklene som styrer bevegelsene i disse. Slike lammelser kan oppstå etter blant annet en skade i hjernen eller ved muskelsykdommer. Dette fører til at muskelbevegelsene kan bli ukoordinerte, svake og langsomme, med utydelig og treg tale som resultat. Det kan også være endringer i stemmen og pusten. Personen med dysartri har gjerne ingen vansker med å forstå og produsere språk, men en svekket evne til å bevege musklene for å produsere tale.
Du kan lese mer om dysartri her:
https://afasi.no/2016/12/04/dysartri/
https://helse-bergen.no/behandlinger/artikulasjonsvansker-dysartri
Taleflytvansker er en samlebetegnelse for stamming og løpsk tale. Begge vanskene kjennetegnes av ufrivillige brudd i taleflyten, og kan gjøre kommunikasjon med andre utfordrende.
Stamming kjennetegnes ved gjentakelse av lyder, stavelser og småord, forlengelse av lyder og/eller fullstendige blokkeringer av lyd eller luft. Disse taleflytbruddene kan opptre hver for seg eller samtidig, og kan variere over tid hos den enkelte. Stammingen kan oppstå både gradvis eller plutselig, og med ulik alvorlighetsgrad. Stamming kan gjøre at det blir vanskelig å uttrykke det man ønsker å si og kan oppleves som følelsesmessig og sosialt belastende.
Løpsk tale kjennetegnes ved rask og utydelig tale i form av blant annet mumling, forenkling eller utelatelse av ord, ufullstendige setninger og utypiske pauser. Vansken kan også komme til uttrykk i lesing, skriving og i ulike kommunikasjonssituasjoner.
Du kan lese mer om stamming og løpsk tale her:
https://www.statped.no/taleflytvansker-stamming-og-lopsk-tale/stamming/stamming/
https://www.statped.no/taleflytvansker-stamming-og-lopsk-tale/lopsk-tale/taleflytvanskar2/
Språklydsvansker er vansker med å tilegne seg og produsere språklyder. Språket vårt er bygd opp av språklyder som settes sammen til ord og setninger, og utviklingen av språklyder begynner allerede når vi blir født og fortsetter til ut i tidlig skolealder. Språklydsutviklingen skjer i et raskt tempo i 2-3-årsalder, men det er stor individuell variasjon i hvor raskt lydproduksjonen utvikler seg og hvilke lyder som mestres først. Mange barn kan ha vansker med å lære seg språklydene og å organisere disse, andre barn har lært seg lydene, men har vansker med å uttale dem riktig. Logopeden vil gjennomføre en grundig kartlegging av barnets tale og tilpasse tiltak basert på barnets behov og interesser.
Du kan lese mer om språklydsvansker her:
https://www.statped.no/spesifikke-sprakvansker/hva-er-spraklydsvansker/